fra cdon.no:
Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og
uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da
Trude var femten år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke
hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå? «Mysteriet
mamma» er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve.
Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å
våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før.
Min kommentar:
Jeg hadde tenkt å lese noe avslappende etter all påskekrimmen
jeg har pløyd gjennom i det siste. Jeg så frem mot en lettlest bok som ikke
krevde så mye av med verken følelses- eller tankemessig. Og så klarer jeg altså å velge akkurat denne
boka. En gripende fortelling om et
mor-datter forhold.
Hva er lykke? Er det
kun et begrep for de store anledninger?
- Eller er de små glimt vi opplever av hverdagslykke like viktige for oss? Er vi i selv de mørkeste stunder i stand til
å erindre lykkebegrepet og/eller følelsen vi en gang hadde?
Forfatteren har gitt oss en personlig og privat fortelling om
sin mor, som først og fremst er en historie for henne selv og den nære
familien. Men måten hun har formidlet dette på gjør at dette er en bok til oss
alle. For hver og en av oss kjenner
noen, eller har hørt om noen som har havnet i en depresjon, eller enda verre,
valgt å ta sitt liv.
Hva skjer med kjærligheten når et familiemedlem, i dette
tilfellet moren, blir alvorlig deprimert og til slutt begår selvmord.
Forfatteren har nok hatt god hjelp av tiden som har gått . Men likevel klarer hun å gi oss et ekte og
ærlig bilde på hvordan ting var, både når familien hadde det bra og etter hvert
som ting endret seg. Vi får historien om
et nært mor-datter forhold. Det kan
kanskje for enkelte virke litt rart at det her brukes så pass mye humor. Men
humor er et viktig verktøy uansett hvilke prøvelser livet gir.
Statistikken viser at det forekommer vel 500 selvmord i Norge
pr år. Det sies ofte at de som velger å forlate livet er feige og uansvarlige. De
tenker ikke på sine etterlatte og lar dem i stikken. Jeg lærte noe helt annet
for en tid siden da jeg hadde en samtale med en nær venn som hadde forsøkt å
avslutte livet. Vedkommende fortalte at
han hadde aldri i sitt liv følt seg så målrettet og sterk. Kjærligheten til
venner og familie hadde sjelden vært sterkere.
Heldigvis mislyktes min venn.
Det er trist at psykiske lidelser og selvmord fremdeles er skambelagt
og ikke skal prates om. Derfor er en
slik bok viktig.
Takk til Trude
Lorentzen som deler denne rørende vakre og viktige historien med oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar