SPLITTER NY VINYL: TORE RENBERG – INGEN NÅDE

2016. GRAPPPA.  GRLP 4495

Fra platekompaniet.no:

Med albumet «Ingen nåde» debuterer Tore Renberg som soloartist. Veien er lang mellom tykke romaner og komprimerte poptekster, men det kommer ikke som noen overraskelse at Renberg behersker begge deler. Renberg tok sine første pianotimer som 7-åring, begynte å spille fiolin da han var 8, lærte seg gitar som 14-åring, og i 1989 sto han på scenen med sitt første band. «Så kom litteraturen i veien,» som han selv sier, og en omfattende forfatterkarriere ble startet.
Men til slutt brast demningen. Renberg måtte lage sanger, han måtte spille, han måtte synge. I to år laget han sanger i høyt tempo og i all hemmelighet. Denne gang ville han gjøre alvor av musikken. Han ville gjøre noe mer enn å spille i kompisband som ble oppløst før de kom skikkelig i gang. Det er en helhjertet Tore Renberg vi møter på soloalbumet. Han har skrevet et knippe låter som både berører og underholder. Det er alltid teksten som kommer først for Renberg, og han formidler med energi, sårhet og entusiasme.

Min kommentar:

At Tore Renberg kunne skrive.  Ja, det visste jeg.  At Tore Renberg var musikkinteressert.  Ja, det visste jeg.  At Tore Renberg hadde spilt i band.  Ja, det visste jeg.  Men at Tore Renberg kunne synge og komponere så pass bra.  Nei, det visste jeg ikke.  Men jeg blir nesten overbevist etter å ha hørt dette albumet.

Det er tydelig at Renberg er en betrakter.  Han ser noe, observerer hva han ser, og skriver om det. Særlig kommer dette fram i låta «Et bål i hagen».  Det er historien om naboen som legger hele sitt liv hittil på et stort bål og fyrer på.  Det hele er litt komisk helt til han legger på brudekjolen.  Da forstår vi at alt håp er ute.

I låta «Margaret» fremstår Tore som en voksen gutt med motorsykkel og hokeysveis.  Så vidt jeg vet er Renberg født i 72, så i det året han skriver om så var han bare 9 år gammel.  Året han viser til må være 1981, året hvor Gro ble statsminister, Phil Collins hadde en hit med  «in the air tonight» og Tore (eller kanskje det var en annen) fikk et godt øye til Margaret.

Vi får også presentert låta «Å ongar», hvor vi får innsyn i foreldrenes dilemma.- Når skal man si nei?

Til tider framstår teksten som litt merkelig.  Se bare her:

-Og gå laus på pornoen te mor di

-Og gå laus på botoxen te far din

-Og me ska gå laus på narkoen te bror din

Og me ska gå laus på selfiet te syster di

Alt i alt er dette ei fornøyelig skive, hvor teksten kanskje er tydeligere enn musikken.  Jeg tar meg i å tenke at all tekst er selvopplevd av Tore Renberg.  Kanskje årsaken til at jeg har denne opplevelsen, er hans måte å skrive på er så personlig og nær. Han benytter akkurat samme formen i sangtekstene som han gjør i bøkene.

Musikken er i landskapet mellom pop og rock, men litt ispedd country.  Låtene er lette og like fordi er dansbare samtidig som de forteller en historie.

Tore har fått god hjelp av bl.a. Morten Abel.  Men det jeg legger mest merke til er stemmen til Christine Sandtorv som vi kjenner fra jentebandet Ephemera.

Alt i alt er dette ei artig plate å ha i samlinga.  Vinylen ligger i et flott utbrettscover med tekster trykket på coveret.

Her finner du musikken på cd  og  vinyl