Fra cdon.no:
Helena får oppfylt en gammel
drøm når hun og mannen kjøper en liten gård i Norrland for å drive et hotell.
Men ekteskapet knaker i sammenføyningene, og snart er skilsmissen et faktum.
Tilbake står Helena med hotellet, en ødelagt tilværelse og en ulykkelig
tenåringsdatter. Finansmannen Anders' karriere har vært fremgangsrik. Men i
takt med at pengene har strømmet inn, har tilværelsen blitt stadig mer
meningsløs. På en landevei i Norrland utfordrer han skjebnen, lukker øynene,
gir gass og tenker at nå får det gå som det går. Han våkner på sykehuset. Etter
oppholdet der tar han inn på et lite hotell i en norrlandsk småby. Dette er en
historie der to ulykkelige mennesker møtes og oppdager at vi faktisk kan
forandre vår måte å betrakte tilværelsen, og at det finnes helt andre valg i
livet enn dem vi kanskje tror. Med sikker hånd, sterk psykologisk ladning og en
usvikelig evne til å blottlegge det dypt menneskelige skildrer Karin Alvtegen
forhold, sorg, konfliktredsel, fordommer og kjærlighet.
Min kommentar:
Etter nå å ha lest den sjette boka av Karin Alvtegen, så har
jeg funnet et mønster i hennes persongalleri.
Hun tar utgangspunkt i personer som står langt fra hverandre
sosialt. Deres veier krysses, og det
viser seg av det kanskje er flere likheter enn forskjeller. …. Eller kanskje ikke ?
Har
geografi, økonomi, familieforhold osv noe å si?
Vi får noen svar underveis i boka, men noe overlater forfatteren til oss
som lesere å finne ut av.
For min del var dessverre denne boka en bitteliten nedtur
etter å ha lest de fem foregående som jeg likte bare bedre og bedre jo lenger
uti serien jeg kom. De forgående bøkene
har jo vært så originale. I denne boka fikk vi skildret hvordan det gode liv på
landsbygda i Sverige arter seg. Jeg må bare beklage, men dette ble litt for
kjedelig for meg. Jeg krever litt mer
spenning enn det gir meg å lure på om det vil bli en liten romanse mellom
mangemillionæren fra byen og hotellbestyrerinna fra bygda. Selv om det spes på
med gamle og nye familiefeider, ja, - så hjelper ikke det så mye.
Men smak og behag kan man jo som kjent ikke distutere. Så etter en gradvis stigning gjennom de
første fem bøkene, så tåler jeg godt at ikke
den sjette boka svarte helt til mine forvetninger.
Jeg er nesten litt lei meg for at jeg ikke likte boka bedre,
nettopp fordi at jeg likte Alvtegens tidligere bøker så innmari godt. Men jeg får bare vente på neste bok, og glede
meg til den. Fordi jeg har slett ikke mista
troen på Alvtegen etter denne
sannsylige historien.
Men jeg må samtidig nevne at jeg snakket med en venninne av
meg i går. Hun holdt på med «En
sannynlig historie» akkurat nå, men hun var fullstendig betatt, av boka,
miljøet, folkene – ja alt. Jeg må legge til at hun ikke har lest de
andre fem bøkene.
Nå er jeg nesten litt lei meg fordi jeg er ferdig med mitt
høyst personlige «prosjekt Alvtegen». I løpet av en ukes tid har jeg hørt seks
lydbøker av Karin Alvtegen. Jeg har
valgt å høre bøkene på svensk. Det har vært en fantastisk uke. Fint vær og spennende bøker på øret. Kan man bedre ha det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar