2016. Grammofon.
Musikkoperatørene. GRAMLP16110
|
Fra skvis.no:
. Visekunstneren
Terje Nilsen blir ofte omtalt som nordnorges Leonard Cohen. Med sin dype og
følsomme stemme gir Terje musikken særpreg og originalitet.
Han har
en penn som stryker alt av jålete vendinger. Terje kan ikke sies å være
høyrøstet på egne vegne, men med det kritikerroste albumene «N`te gang» og
“Portrett” var det mange nye som oppdage denne fantastiske visesangeren. Terje
Nilsen fikk Alf Prøysens ærespris 2015.
Om
prisvinneren sier bl.a. juryen «Prisvinneren har som Prøysen vært med på å
skape et nytt, poetisk språk bygget på sin egen dialekt». Terjes nye album skal
spilles inn i Store Studio, Bodø med tekninkker Are Simonsen. Produsent og
trommeslager Steinar Krokstad, med musikere som; Terje Nohr Olsen
(gitar), Gunnar Pedersen (gitar). Kyrre Sætran (bass), Arvid Engegård (fiolin).
Vokal gjester: Bjørn Sundquist på «Gammelunkar», Helge Jordal på «En veldig
heldig mann» og Åge Aleksandersen på «To mann i en båt».
Min kommentar:
Den første skiva med Terje Nilsen kjøpte jeg da den kom ut i
1977. Men dessverre lånte jeg den bort
til en Odøling en gang tidlig på åttitallet, og siden så jeg ikke noe til
hverken plata eller den gitarspillende Odølingen. Når sant skal sies så sørga jeg vel mest over
plata, for det viste seg at prisen hadde steget til det ti-dobbelte da jeg
kjøpte den på nytt for noen år siden.
Men det var den verdt. Her finner
du blogginnlegget mitt om den plata
Få kan som Terje Nilsen fra Bodø gi oss en hel historie i
hver eneste sang.
Det er en optimistisk Terje vi møter i 2016. Som han sier selv «Han eier nåla i veggen og
livet har smørsi’a opp. Og det, Terje, -
er helt sikkert godt nok.
Jeg kan lite godt innrømme det her og nå, - Jeg er hodestups
forelska. Tenk det! Det sies at ei dame ikke kan motstå en mann
med gitar. Og når så denne mannen har en
stemme som Terje Nilsen. Ja, da er jeg
fortapt.
I platas andre låt byr Hr Nilsen opp til dans. Jeg sier ja takk. Men må vi vente helt il april, Terje?
Etter dansen og ei vise om tapt kjærlighet, så får vi et noe
skrått blikk på hvordan det er å leve som ungkar. « Æ har aldri vært gift men,
æ har vært skilt en god del ganga». Ja, det er sannelig godt gjort. Her får
Terje hjelp av Bjørn Sundquist. De to herrer rapper en fornøyelig tekst over
hvordan livet arter seg for voksne, single herrer, eller gammelungkarer om du
vil
På den siste låta på A.sida ser Terje tilbake på barndommen
og livet med hans gode venn, hunden Prins.
Og alle de andre kjæledyrene. Men
dette er også en kjærlighetssang til Bodø hvor vi kan ane et savn av byen og tida som en gang var. Men har vi ikke alle en tendens til å minnes
vår barndom en smule lysere enn den egentlig var. Somrene var varmere, leggene var brune og vi
spiste masse vaffelkake. Jeg husker at jeg flytta til Oslo og jeg ba inn naboer
på kaffe. De syntes det var merkelig da
jeg sa vaffelkake. De mente det var litt «smør på flesk», og lurte på om jeg sa
kringlekake også. Men jeg påstår den dag
i dag at vaffelkaka er dobbelt så godt som vafler.
Så snur jeg plata og Terje fortsetter med sin mimring. Nå har han kommet til ungdomstida og
forelskelse. Men her høres det ut som om unge Hr Nilsen ikke bare har hatt
rosenrøde erfaringer.
Heldigvis legger ikke tungsinnet seg over oss for i neste låt
tar han med seg Åge fra Namsos på båttur.
Nå er jeg ganske så redd i båt, men jeg ble gjerne med disse to på en
liten tur.
Men det er først da Terje gir oss cv’en sin i spor 3 på side
2 at jeg får mine mistanker bekreftet.
For her får vi sannheten om hva en musiker har opplevd. Nå skal det sies at det er en annen
Bodøværing, - selveste Asa som har skrevet teksten. Men jeg mistenker at men at dette er en cv
som kan passe på mange rockemusikere. Og
har de ikke opplevd det selv, så kan det vøre greit å skryte på seg noe ekstra
for å ivareta sitt rykte.
Og jammen er det ikke plass til en Bergenser også. Helge Jordal er så heldig å få være med på
plata med visa «En heldig mann».
Så følger visa «Ei øl te».. Ja, det er vel alltid en
unnskyldning før å ta ei øl te.
Nå har vi kommet til siste låta, og oppdager jeg at Terje er
som de fleste andre, og han innrømmer at «Æ går’ke ut så mye nu». Her forteller Terje at om han blir bedt på date,
så føles dørstokkmila hans så pass lang at han blir nok heller hjemme.
Men kanskje en dag Terje?
Du liker deg jo på Helgeland. Det
fortalte du meg i låta «April». Så om du
tar turen sørover. Ja, da har vi kanskje
en date da? Men når jeg tenker meg om, så går jeg ikke så mye ut jeg heller.
Det ligger ingen viderer fra denne plata ute på youtube enda. Men her er ei vise fra en tidligere utgivelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar