FRA PLATEHYLLA: THE CUT – SILENT MOVIES

1982.  Sonet.  SLP 1474

Om folk kommer innom hjemme hos meg, kan de ikke unngå å legge merke til at det finnes en del vinylplater i leiligheten min.  Her om dagen fikk jeg levert noen varer på døra, og sjåføren av varebilen viste seg å være en meget musikkinteressert kar.  

Vi kom naturligvis i prat, og det skulle vise seg at denne karen var, som jeg, aller mest interessert i norsk musikk.  Men han likte norsk åttitallsmusikk aller best.  Han var selvfølgelig noen år yngre enn meg.  Ja, så pass mange år yngre enn at han påsto selv at han hadde en gammeldags musikksmak.

Jeg holdt på å si at norsk åttitalls nyveivmusikk var litt for moderne for meg, men holdt klokelig kjeft.

Det viste seg at mitt nye bekjentskap likte det norske bandet The Cut svært godt. Han var så pass entusiastisk i sin beskrivelse av dette bandet at da jeg måtte plukke fram ei plate med The Cut da sjåføren dro avgårde med jekketralla si.

Så nå sitter jeg her.  Takket være en varebilsjåfør så snurrer The Cuts andre (og siste) LP på platespilleren.  Jeg vet ikke så altfor mye om dette bandet bortsett fra at forfatteren Torgrim Eggen var bassist. Og etter hva jeg kan høre og bedømme, så gjorde han det bra også som musiker.

Men etter å ha googla litt så kjenner jeg nå bandet litt bedre.

The Cut var et såkalt New Wave-band fra Oslo som holdt det gående mellom 1980 og 1984. I motsetning til de fleste norske nyveiv-bandene var The Cut først og fremst inspirert av kontinental elektronisk musikk. De var også et av forholdsvis få norske nyveiv-band som, med unntak av den tyskspråklige hiten «In dieser Stadt» og den siste utgivelsen, sang på engelsk.

I 1982 skrev The Cut kontrakt med Sonet for å gi ut LP-en Silent Movies. Plata fikk imidlertid dårlikge kritikker. LP-en gjorde det også dårlig salgsmessig. Samtidig begynte bandet å bli preget av interne motsetninger, og etter flere utskiftninger ga The Cut ut sin siste EP Business Class Dance S.P.Y. tidlig i 1984.

Etter The Cut har flere av medlemmene gjort seg bemerket innenfor den norske musikkverdenen i band som Plann, The Hitchcocks, Femi Gange, Matchstick Sun, Merchants of Venus, Popcorn Explosion og Sister Rain. Morten Jørgensen og Spekkhoggerne ,The Jazz Police, Karlsø, The Cuban Connection, Frank Znort Quartet m.fl.

Så selv om jeg ikke hørte mye på denne gruppa på åttitallet, så har jeg hørt flere av musikerne i andre band i ettertid.

Takket være et tilfeldig møte med en kar som i utgangspunktet hadde en helt annen musikksmak enn meg, så har jeg nå hørt på en LP-plate som sannsynligvis aldri har vært spilt i mitt hus. Og det morsomme er at jeg likte musikken mye bedre enn det jeg forventet.  Dette var en god opplevelse og et hyggelig møte. 

Nok en gang har jeg fått bevist at musikk kan forene mennesker uavhengig av alder eller ståsted i livet.

Så lærte jeg litt i dag og, - om et norsk band fra åttitallet.