Fra cdon.no:
Wilma Lind står overfor en ny, intrikat drapsgåte.
Uteliggeren og politikjenningen Bønna blir funnet skutt i Spikersuppa på
selveste nyttårsaften. Snart dukker det opp enda en uhyggelig drapssak; en
hardt trafikkskadet kvinne er brakt til sykehus for operasjon på
intensivavdelingen. Neste morgen er pasienten forsvunnet. De finner henne etter
hvert i sykehusets likkjeller. Hun er ennå ikke obdusert, men har et stort arr
over brystet. Overlegen forklarer situasjonen til politiet: «Hun var i live
helt til noen opererte ut hjertet hennes.» Wilma stirrer på den døde kvinnen.
Et kaldt gufs går gjennom rommet.
Min kommentar:
Etter å la lest Hanne Kristin Rohdes to første bøker ( Mørke hjerter og Bare et barn ), så
hadde jeg tilnærmet skyhøye forventninger til bok nummer tre. Og det begynner forrykende, som en salutt på
nyttårskvelden. Det er en genial start hvor vi kjenner stemningen på kroppen. Vi veksler mellom feststemte Osloborgere og
spenningen før og etter skuddet som er ment å drepe uteliggeren Bønna.
Når det gjelder krimbøker så har jeg en bekjennelse å komme
med. Ja, nærmest en «guilty pleasure». Jeg liker godt at handlingen foregår i et
sykehusmiljø. Et miljø jeg kjenner
adskillig bedre enn hvordan livet på politihuset arter seg. Men gjennom bøkene til forfattere som Hanne
Kristin Rohde, Anne Holt og Jørn Lier Horst har vi som lesere fått et innblikk
i hvordan livet som politietterforsker kan være.
Jeg likte godt at vi i de første bøkene ble godt kjent med
Wilma Lind, både privat og på jobb. Denne gang er det mer fokus på hennes
privatliv.
I perioder har jeg litt problemer med å henge med i
historien, og jeg detter litt av lasset.
Forfatteren har mye kunnskap, og boka er innholdsrik. Da kan innholdet i enkelte partier bli litt
springende, og jeg, som gjerne vil ha full oversikt og vil til bunns i alle
hendelser, mister tråden litt.
Men det skal sies at jeg mister ikke interessen. Boka er så handlingspekket, så spenningen
holder stand helt til slutt.
Hanne Kristin skriver godt.
Bøkene hennes er relativt lettleste uten at det går ut over handling
eller spenning. Nå har jeg som leser
blitt godt kjent med Wilma Lind, så
ønsker jeg selvfølgelig å vite hva som skjer videre i hennes liv. Derfor ønsker jeg at Hanne Kristin Rohde
fortsetter å skrive bøker. Og det har
jeg en mistanke og et ønske om at hun gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar