SPLITTER NY VINYL: SONDRE LERCHE – PLEASURE

2017.  House Of Hassle ‎– PLZ004,

Thegarden.no:

I 2017 går Sondre Lerche løs på del to av sitt største musikalske prosjekt. Første del ble sparket i gang med hitsingelen Bad Law, og det feirede oppbruddsalbumet Please, som blant annet mottok to Spellemannprisnominasjoner i 2014.

Min kommentar:

Lerche er Bergenseren som til tross for at han ser ut som en tenåring har hatt en karriere som allerede har vart i hele seksten år. Mange har forsøkt å sette unge Hr Lerche i bås.  Man har nevnt pop , indie og jazz. Men man har ikke blitt helt eng med seg selv, og dette fordi Sondre selv har flørtet med flere stiler og retninger innen musikken.  Jeg synes det er både flott, tøft og modig gjort av artisten å være så pass leken og nysgjerring som Sondre Lerche fremstår.  Hvorfor knytte seg til en sjanger, for å bli  låst fast der?  Om man på død pg liv trenger en sjanger, så skap en ny en, med navnet Lerche-music.  Rett og slett fordi Sondre Lerche er unik som musiker.

Det er sjelden at man får et album som er så variert i innhold som dette albumet gir oss.

Jeg satte på side en, og i det stiften nådde første spor «Soft Feelings» så fikk jeg litt «Bowie-feelings».  Ikke fordi Lerche prøver å etterligne Bowie, men fordi denne artisten kan måle seg med selveste Bowie.

I låta «Violent Game»  får vi en tilnærmet crossover mellom rå progg og jazz som varer i hele 7 minutter.  Dette rasper godt opp i delvis gjengrodde syttitalls øreganger.  Om denne låta ble litt for røff så får vi uniddelbart healing med avslutningssporet «Baby come to me».

Det er en leken og uredd Lerche vi møter på dette albumet.  Og hans humør smitter til lytteren.  Dette er spennende underholdning fra første til siste spor.

Akkurat nå kan det se ut som om Sondre Lerche er i sin mest kreative periode, og at han vet å utnytte det.  Dette er en artist som har mye mer innabords, og han våger virkelig å bli med på sin egen reise. Og jeg blir gjerne med hvor hen Sondre leder, fordi dette er en tur jeg vil bli med på. 

Her er det mange gode opplevelser som venter.  Jeg gleder meg til fortsettelsen, og det er jeg overbevist om at Sondre også gjør.

Takk så langt Lerche!

Denne gangen ligger vinylplata i et flott, tykt utbrettscover med tekster på cover.  Jeg har tidligere uttrykt min misnøye med tynne, slappe cover, så takk for solid cover denne gang.

Tidligere blogginnlegg

 Please

Two way monologue

Du kan høre musikken på  Tidal  og Spotify