1990. CBS – 466 300 1
|
Jeg skal
nå være helt ærlig. Dette bandet har
jeg aldri hatt noe forhold til. Jeg har
aldri kjøpt et album med disse gutta.
Jeg er derfor usikker på hvordan denne, og et album til har havnet i
platehylla mi. Den eneste forklaringen
er at disse har fulgt med i et kjøp av en samling. Da jeg bodde i Oslo så kjøpte jeg en del
samlinger. Jeg har ikke tall på alle de
gangene jeg møtte menn, ja for det var alltid menn som i forbindelse med at de
skulle flytte sammen med ei dame måtte (!) kvitte seg med platesamlinga si. Jeg
hadde så vondt av dem der de sa farvel til en banankasse eller to med sine kjære
vinylplater.
I dag
ligger altså kineserene fra Trøndelag på platespilleren min for aller første
gang. Jeg kjenner at jeg
trenger litt tid med dette bandet. Jeg
har jo skrytt på meg at jeg liker absolutt alle typer musikk, så jeg får gi
disse gutta en sjangse.
Kan det
være dialekta som irriterer meg litt?
Nei, jeg liker jo trøndere. Og trøndere har jo sunget på dialekt siden tidlig syttitall med Vømmøl og Bør Børson. Tror heller at det er det «fiiiiiin- trønderske» som klinger litt
uvant i mine Velfjord-ører.
Når jeg
så nok en gang tar et dykk ned i Nrks arkiv, kommer jeg over en konsert med
bandet. Her finner du programmet «Tr Små Kinesere – eller næ’ sånt» Del 1
og Del 2.
Mitt første
skikkelige minne om bandet var da de, eller var det bare Ulf Risnes, fungerte som mentorer for vårt lokale håp
«Publiners» i Nrk-programmet «Lyden av lørdag» i 2007.
Utover
dette hadde jeg ikke noe forhold til bandet eller musikken deres.
Her er
et klipp fra deres samarbeide. På denne
opptreden vil jeg påstå at Brønnøysunds store sønn synger fletta av (litt rart
i denne sammenhengen lanskje) Hr Risnes.
Men i dag har jeg hørt plata et par ganger.
Dessverre var tekstarket borte vekk. Noe som bekrefter at jeg ikke har
kjøpt dette albumet separat. En seriøs vinylselger ville ikke solgt en
vinylplate hvor vedlegg mangler. Det skal vel egentlig ligge ved en kalender
også. Men heldigvis finnes tekstene til dette, og resten av bandets album på
nettstedet «Musixmatch»
Jeg har
nå sett bandet på Tv-programmet fra 1991 og hørt plata, og må bare innrømme at
musikken deres er adskillig bedre enn jeg har innbildt meg. Det vil nok enda ta
litt tid før bandet er blant mine favoritter.
Det jeg kanskje liker aller best er deres akustiske uttrykk. De er unike på den måten av de ligner ingen
andre. Jeg er klar over at de har blitt sammenlignet med Beatles. Det er vel et stykke igjen til at jeg vil
sammenligne 3SK med det beste bandet gjennom alle tider, men samtidig forstår
jeg sammenligningen. Risnes stemme er
sentral, det synges flerstemt, og begge bandene benytter seg av strykere.
Sånn kan
det gå når man spiller ei plate man aldri har hørt før. Og i tillegg har jeg
hørt og sett en band som jeg har trodd at jeg slett ikke likte. Om jeg hadde hørt denne plata for noen dager
siden, så hadde jeg helt sikkert vært på konsert med gutta på Kred sist lørdag.
Men
neste gang bandet er i byen, - Ja, da kommer jeg… garantert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar