Kanal: Viasat
Skuespillere: Mark Wahlberg, Dylan O'Brien, Gina Rodriguez, Kate Hudson, Kurt Russell, John Malkovich,
Regi: Peter Berg
Sjanger: Action / Drama / Thriller
Nasjon: USA
År: 2016
Fra filmweb.no:
Den 20. April 2010 skjedde en av verdens største
menneskeskapte miljøkatastrofer på dypvannsborreriggen Deepwater Horizon i
Mexicogolfen. Filmen følger en vital historie som mange ikke har sett:
Historien om de 126 menneskene som jobbet om bord på Deepwater Horizon denne
skjebnesvangre dagen. Mennesker som ble fanget i en utenkelig og grusom
situasjon. Det var dyktige arbeidende menn og kvinner som var gjennom et
knallhardt skift, i håp om å få komme tilbake til deres familier og deres liv
på land. På et øyeblikk ble alt snudd på hodet. De sto ansikt til ansikt med
døden. I sin mørkeste time ble de tvunget til å samle mot for å sloss mot en
ustoppelig infernobrann midt på havet, og når alt virket håpløst, til å redde
hverandre.
Millioner av mennesker fulgte med på den nærmest
ustanselige oljelekkasjen fra havbunnen. I 87 dager rant mer enn 50.000 oljefat
om dagen fra havbunnen inn i Mexicogolfen. Det ble den største
oljelekkasjeulykken i menneskets historie. Et skjørt marinesystem balanserte på
kanten, levebrød var i limbo, og store, kritiske spørsmålstegn ble reist rundt
kostnadene, betingelsene og farene rundt oljedrilling på dypt vann.
Min kommentar
Vi kjenner alle en
oljearbeider. Ja, de aller fleste av oss
har en eller flere i nær familie eller vennekrets.
Nå er det, heldigvis, en stund siden vi hadde
en større ulykke i den norske oljenæringen.
Jeg velger å tro at sikkerheten er god på norsk sokkel, og helst bedre
enn alle andre.
Denne filmen tar oss med til
ulykken i Mexicogolfen i 2010.
Her har filmskaperne valgt å
fortelle om selve ulykken og de som jobbet på det skiftet som ble rammet.
Det starter
med at vi spiser et måltid med familien, før vi blir med helikopterturen ut til
riggen. Dette er hverdagen til tusenvis
av oljearbeidere.
Stemningen er avslappet og god. Man møter sitt crew på heliporten, og er klar
for sin jobbperiode ute på havet.
Allerede begynner man å snakke om hva man skal gjøre i neste
friperioode.
Men vi vet jo at noe skal
skje. Og derfor lar jeg meg irritere
over den kaotiske situasjonen vi møter ute på plattformen. Avtroppende mannskap ser ut til å ha det
aller mest travelt med å komme seg om bord i helikopteret som skal bringe dem
hjem. Forståelig nok, da de må ha hatt
en tanke for det som skjedde senere. Det
virker som om det ikke er noen informasjonsflyt ved vaktskiftet. I ettertid kan vi vel slå fast at alt var ikke helt på stell ved mannskapsbytte. Når dette skal filmatiseres får vi presentert kaos, og mye rop og skrik. Noe som ofte kjennetegner amerikanske filmer.
Jeg lar meg underveis
irritere over småting som: Hvorfor
bruker ikke mannskapet hjelm og vernebriller? Enkeltes holdning til den
kvinnelige medarbeideren. Mannskapets
kollektive «Fadervår». Mangel av informasjon til pårørende etter ulykken. Jeg mener at ved katastrofer her hjemme i
Norge, så settes det opp temmelig kjapt opp flere telefonnr hvor pårørende kan henvende seg til.
Overlevende burde vært skjermet mot «angrep» av pårørende som ikke har fått
sine hjem.
Hvorfor har man
instrumenter, sensorer og målere på en arbeidsplass? Det må vel være for å oppdage potensielle
feil så tidlig som mulig. For så å sette
inn tiltak for å begrense skaden. Men
her mener de at det helt sikkert er måleren det er noe feil med!!!!!!!!!!!!!
I dette tilfellet er ikke
ulykken til å unngå. Jeg lar meg
imponere over lydeffektene i denne filmen.
Lyden av eksplosjonene er massive drønn, uten de irriterende skarpe
lydene vi ofte får i andre actionfilmer.
Her er det ekte lyd, og med surround får man varierende avstand til eksplosjonene
og deres plassering virker være skremmende nøyaktig.
Filmen velger å fokusere på
mannskapet, fra de reiser ut, deres opplevelser av ulykken og deres
hjemreise. Vi aner jo at mange av dem
vil slite i ettertid, men det får vi ikke vite så mye om. Bortsett fra de siste fem minuttene hvor vi
får en oppramsing av medlemmene av mannskapet og hva de jobber med i dag.
Det gikk liv tapt, og mange
ble skadet. Men denne filmen har helt
glemt miljøkatastrofen som følger en slik ulykke. De
fleste av oss husker de daglige oppdateringene om utslipp og forurensing. Skade på dyre- og fugleliv osv. I 87 døgn strømmet oljen ukontrollert ut i havet. Kostnadene og tapene var enorme, både
økonomiske og miljømessig.
Jeg håper inderlig at alle involverte har lært av denne katastrofen.
Dette er noe å tenke på, når vi nå
står foran et Stortingsvalg hvor en av hovedsakene er fremtidig oljeleting
utenfor vår kyst. Men det skal jeg ikke si så mye om her.
Se gjerne denne filmen. Den anbefales..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar