 |
1990, Sonet –
SLP-3154
|
Da har jeg nok en gang
trukket ut ei frokostplate jeg aldri har hørt før. Og til alt overmål så er den signert. Jeg aner ikke hvor jeg har kjøpt den. Tipper at den har fulgt med i en samling fra
den tiden jeg bodde i Oslo og min samboer kjørte Østlandet rundt og hentet
platesamlinger for meg.
Da dette bandet var ukjent for meg, så måtte jeg google. Men
det var ikke mye å finne der heller.
Bortsett fra et innlegg på et forum hvor det påstås at Money Talks er
blant Norges dårligste ban !!!
Nei, vet dere hva. Nå må jeg virkelig protestere. Husk at det er en stund siden 1990, og mye
har endret seg på mer enn 25 år, ikke minst smak av hva slags musikk som er
god, og hva som kvalifiseres til å bli kalt dårlig.
Om vi tenker tilbake på åttitallet
så var A-ha Norges desidert største band.
I kjølvannet av dem kom det mange som fulgte opp med å gi ut samme type
musikk. Selvfølgelig gjorde de det. Det var jo synthbasert pop og rock som
ungdommen ville ha. Jeg kan nevne i
fleng, band som Avalanche, One 2 Many, Fra Lippo Lippi, Shatoo, Tomboy, Coco,
Small Affairs, People fra Østlandet, og 2 Brave fra Stavanger.
Og… Money Talks. Og alle hadde de vel en felles drøm om å
følge opp A-has suksess, og gjerne slå gjennom i utlandet.
Money Talks, besto av
brødrene Harald og Sverre Wiik. De har
faktisk en bror til, som de fleste kjenner, nemlig Øystein Wiik. Men glem Øystein akkurat nå, det var nemlig Harald og
Sverre som faktisk klarte å signere
labelen Curb Records i USA. Godt gjort!
Men hva skjedde
egentlig?
Ut fra hva jeg kan lese meg
til på det store internettet så ble Harald manager for diverse band, bl.a.
A-ha, eller kanskje det var bare Morten Harket.
Sverre ser ut til å forlate den musikalske karrieren.
Men disse siste linjene er
fullstendig upålitelige. Om noen kan gi
opplysninger om bandet Monet Talks, så når du meg på to-rini@hotmail.com. All info vil bli lagt til i dette innlegget.
Men det dere kan stole på,
er min opplevelse av skiva. Dette er
lett og fin popmusikk, tidriktig for 1990.
Jeg kjenner igjen et par av låtene,
uten at jeg husker dem med navn og artist.
Men det betyr at de har vært spilt på diverse radiostasjoner på den
tiden da albumet kom ut. Dette var jo en
tid da i hvert fall jeg hørt mye på diverse nærradiastasjoner.
Og i Oslo-omtådet hadde vi mange å velge
mellom. Det er trist, men jeg for min
del hører nesten ikke på radio lenger etter overgangen til DAB. Konsekvensen er at jeg og mange med meg går
glipp av nye skiver, særlig med norske artister.
Det var dagens hjertesukk.
Her kan du se og høre
brødrene Wiik i Nrk programmet Panarama
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar