Prosjekt «vinyl til frokost»
 |
1974. Sonet – SLP 1426
|
Å, så deilig det er å starte
dagen med Ole Paus. Jeg føler at han
synger kun til meg der jeg sitter med brødskiva og tekoppen, og Ole Paus synger
«Morgensang». Han ikke bare synger, -
han tar seg faktisk tid til å velsigne både dagen, meg og huset jeg bor i. Det låter betryggende. Og da kan jeg møte dagen uten risiko.
Denne plata blir bare bedre
og bedre. Om jeg skulle duppa av litt underveis
mens jeg spiller side 1, så våkner jeg jo når musikken stopper. Da er det bare å snu plata, for så å bli
vekket at en adskillig freskere «God-morgen sang» på B-siden. Der starter Paus opp med «SambaTristeza». Så nå er jeg i gang med
dagen.
Dette er altså den femte
Paus-plata jeg skriver noen ord om, mens jeg spiller den.
Tidligere har jeg hørt på og
skrevet om disse:
Jeg gi meg på ingen måte ut
på noen analyse av disse platene hvor noen har stått i hylla mi i mer enn 40 år,
mens andre har jeg fått tak i ganske nylig.
Sånn er det å være rammet av sykdommen «platesamling». Vi får ikke ro før vi har fått tettet alle
hull i samlingn. Vi MÅ ha alle titler
som artistene har gitt ut. Vi MÅ HA alle
artister av den sjangeren, og når alt dette er fylt opp så går vi på label
og/eller plateselskap.
Og dette har plateselskapene forstått. For når du tror du har kommet i mål, så gir
de ut gamle plater på nytt, og på nytt, og på nytt. Med forskjellige pressinger kommer nye cover,
og gjerne forskjellige farver. Ja, jeg
tør ikke nevne hvor mange varianter jeg har av f.eks. «Junipher Greene –
Friendship»
Mens disse tankene spinner
var det veldig greit å ha Ole Paus liggende på playtespilleren. Det er trygt og godt. Og i tidligere tider, eller 1975, så var hans
stemme så myk og fin. Den er mer raspete
i kantene i dag. Men for all del Ole,
jeg liker 2017 utgaven av deg også.
Opplevde den og din gode kompis Jonas Fjeld "Live" for noen måneder
siden. Og dere holder enda, - i mange
år.
Ole har med seg disse kompisene på plata:
Terje Venaas, Ketil Bjørnstad, Harald Bergersen, Ellen Nikolaysen, Britt Elisabeth Haagensli
Albumet lå 2 Uker på VG-lista i 1975 med en 18.plass som
beste plassering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar