Forlagets
omtale:
Ny kriminalroman i
serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, kjent fra
"Glassdukkene" som nå er blitt film. Et lik oppdages i en
gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært
ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken,
men blir drept før møtet med politiet. Førstebetjent Aslak Eira
avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres
samtidig av minner fra egen internatskoletid. Hjemsøkt av fortidens
spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil
hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle
spor.
Min kommentar:
Denne tredje boka i serien om den litt sære politimannen Aslak Eira
starter lovende, - med et lik som dukker opp på den nedlagte
internatskolen Fredheim. Men jeg finner fort ut at det ikke er
snakk om Fredheim her i Brønnøy.
Dette er en klassisk historie fra utallige bøker og filmer.
Interessen daler litt, og jeg trenger litt tid før jeg blir fenget
av handlingen igjen. Det er så mange personer, mange drap og mange
mulige drapsmenn eller - vinner, at jeg mister oversikten.
Litt forvirrende i starten med denne fortellerstemmen. Jeg fatter
ikke helt hvem eller hvorfor. Men vi får en løsning på alt. Noe
er originalt, og noe har vi lest, hørt eller sett før. Det er jo
en helt vanlig scene i krim eller grøsser sjangeren at man lar drap
skje i fraflyttede bygninger. Og aller helst skal de være så store
som mulig, gjerne et mentalsykehus, hotell eller skole.
Forfatteren skriver godt, og boka er ganske så spennende, selv om
deler av handlingen er noe forutsigbar. I forhold til hennes
tidligere bøker, så ble jeg bittelitt skuffet. Man forventer jo en
viss stigning i spenningsnivået når en forfatter velger å skrive
en serie med de samme hovedpersonene. Men kanskje det er urettferdig
mot vedkommende. Men ikke misforstå meg. Boka er slett ikke dårlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar