Forlagets omtale: Tredje bind i serien om K2 og Patricia utspiller seg i Oslo og Valdres i august 1970. K2 blir vitne til at en ung kvinne desperat forsøker å komme med trikken på Smestad. Dørene smeller igjen foran nesen på henne, og neste gang han ser henne er hun død. Drept av en kule midt i trikkesporet. K2 har fått en ny sak å bryne seg på. Det hele startet to år tidligere da en gjeng politisk aktive ungdommer er på hyttetur i Valdres. Natt til 3. august forvinner én av dem, den karismatiske lederen Falko Reinhardt. Kvinnen som er død nå, to år senere var hans kjæreste. Ganske raskt forstår K2 at for å oppklare dette mordet må han tilbake i tid, kanskje lenger tilbake enn 1968. Og bare Patricia kan hjelpe ham denne gangen også, han merker ikke at hun har sine egne problemer å stri med...
Min kommentar:
Lahlum fortsetter i kjent stil. Det er tydelig at mannen er inspirert av Agatha Christie. Jeg kjenner igjen noen grep. Og han gjør ikke skam på den store krimdronningen.
Jeg trives med denne reisen tilbake til syttitallet. Når jeg tenker etter, så var syttitallet ei fin tid. Tidlig på syttitallet gikk jeg på ungdomsskolen. Jeg bodde på et veiløst småbruk. Vi hadde verken bil eller telefon. Her i Nordland fylke foregikk kampen mot EEC. I hjembygda mi var standpunktet klar; - . Nei, nei og atter nei. Jeg mener å ha lest en gang at mer enn 70 % av bygdas innbyggere stemte SV, eller Sosialistisk Folkeparti som partiet het i 1970 -71. Ungdommene var militærnektere. I denne bygda hadde nok Lahlum og en del av hans persongalleri følt seg hjemme.
Faren min stemte SV i alle år, og «typisk Høyremann» var et uttrykk han benyttet som skjellsord. Jeg var midt i et ungdomsopprør, og studerte Høyres valgprogram nøye for å kunne starte en diskusjon ved middagsbordet. Måtte provosere for enhver pris. Må vel også, for ordens skyld, tilføye at mitt forhold til Høyre begrenser seg til diskusjonene med Faderen ved middagsbordet.
Jeg har tatt Røabanen mange ganger gjennom de vel 30 årene jeg har bodd i Oslo. Men har heldigvis unngått den grusomme opplevelsen som K2 ble vitne til. Tenk å se den fortvilelsen som denne kvinnen måtte uttrykke i det øyeblikket at katastrofen skjedde. Et slikt bilde vil utvilsomt sitte på netthinnen for alltid.
Jeg har alltid vært imponert over Lahlums hjerne. Den må være usedvanlig innholdsrik. Og heldigvis tror jeg denne mesterhjernen inneholder nok stoff til mamnge flere K2-bøker i årene framover. Det finnes vel knapt en forfatter som har en tilnærmet arbeidskapasitet som denne noe pussige historikeren fra Oppland, eller for å være helt korrekt, - Lahlum er født i Mo i Rana, og oppvokst i Rødøy (tror jeg).
Det eneste jeg stusser på er at helten, K2 jobber i bortimot total ensomhet. Det hadde vært logisk om han hadde vært en privat etterforsker, men kan man jobbe slik innen Oslo Politikammer???
Uansett, K2 (og Patricia) gjør en fenomenal jobb.
Her finner du boka som innbundet og lydbok på cd .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar