Fra cdon.no:
Da Lisa var fire år gammel forlot
moren hjemmet. Hun vokser opp med pappa Hasse som hun elsker uten
forbehold. I årene som går kjemper hun for å beholde heltebildet
av sin stadig mer alkoholiserte far. Til slutt stilles hun overfor et
avgjørende valg.
Meg eier ingen er Åsa Linderborgs historie om oppveksten med sin alenepappa som arbeider ved Metallverken i Västerås. En fortelling om klassetillhørighet, mannlighet og eksklusjon. Om alkoholens makt og en datters kamp. Drømmen om forandring settes opp mot redselen for å skille seg ut. Humoren blir en hverdagsstrategi for en brokete arbeiderslekt under ‘folkhemmets’ storhet og fall.
Meg eier ingen er Åsa Linderborgs historie om oppveksten med sin alenepappa som arbeider ved Metallverken i Västerås. En fortelling om klassetillhørighet, mannlighet og eksklusjon. Om alkoholens makt og en datters kamp. Drømmen om forandring settes opp mot redselen for å skille seg ut. Humoren blir en hverdagsstrategi for en brokete arbeiderslekt under ‘folkhemmets’ storhet og fall.
Min kommentar:
Det var faktisk litt spesielt for meg å
se denne filmen. I løpet av det siste året har jeg både sett
teaterforestillingen og lest boka som filmen er basert på. Så i
dag er mine kommentarer basert på et «kinderegg».
Det var Riksteatret som hadde satt opp
forestillingen hvor jeg var tilsetede. Skuespillere var Dennis
Storhøi, Trude Øien, Brit Elisabeth Haagensli og Stein Grønli.
De hadde løst datterens tilbakeblikk mot barndommen på den måten
at de viste en film som ble vist i bakkant av scenen. En flott
oppsetning. Og fabelaktige skuespillere. Filmen derimot, var en
liten nedtur for min del. Michael Persbrandt gjør selvfølgelig en
fantastisk figur som faren. Kanskje han her gjør en av sine aller
beste roller. Men jeg synes filmen er så altfor mye forkorta i
forhold til boka. Den pirker bare litt i overflaten. Forholdet til
besteforeldrene må du nesten gjette deg til. Det er synd, da dette
forholdet er nesten det viktigste i Lisas liv, slik jeg tolker boka.
Så konklusjonen er at boka vinner (som alltid).
Teatret var overraskende bra. Men Persbrandt er også så bra at du
bør se filmen for å se hvor godt han tolker denne rollen. Veldig
interessant å se han i en annen rolle enn brutal politimann.
FRA RIKSTEATRETS FORESTILLING
FRA FILMEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar