Forlagets omtale:
Ny, spennende Svend
Foyn-roman På selveste 17. mai rystes den fredelige småbyen Tønsberg av et
brutalt attentat midt på byens torg. Den dramatiske hendelsen rammer advokat
Svend Foyn der han er mest sårbar: Foyns datter Mari trekkes inn i anslaget mot
nasjonaldagen gjennom kjæresten som hun har truffet i Berlin, og mye tyder på
at noen er ute etter hennes liv. Samtidig ber politiets hovedmistenkte Foyn om
hjelp, og datterens kjæreste forsvinner sporløst.Foyns jakt på sannheten blir
en utfordrende reise i tid og rom. Den fører ham til Berlin og Buenos Aires,
bringer ham i kontakt med ekstremister med farlige ideer, politifolk med uklare
agendaer og en sannhetssøkende maler, og den setter ham på sporet av tidligere
overgrep mot fosterhjemsbarn. Et farlig spill pågår, et spill der sannhet og
rettferdighet er ofren
Min kommentar:
Å, jeg blir så lykkelig når jeg leser en virkelig god
krim. Denne boka svarer til alle de
forventningene jeg måtte ha. Advokat Svend Foyn i toppform, og denne
gangen må han ta opptil flere utenlandsturer etter hvert som arbeidet med krimgåtene
nærmer seg en løsning.
Litt spesielt å sitte på selveste 17.mai å lese om attentat
som skjer i en norsk by under selve 17.mai feiringen. Det øker interessen litt
ekstra.
Jeg mistenker at Mehlum har latt seg inspirere av Jensen-saken
som har pågått en tid. Jeg kan ikke røpe
så mye om hvordan jeg kan påstå dette i redsel for å avsløre for mye av handlingen i. Men historien som flettes inn, gjør boka
svært så spennende og aktuell.
Vår venn, den noe
utradisjonelle og rufsete advokaten Foyn er utrettelig i sin kamp mot urettferdighet
og i jakten på den endelige løsningen.
Vi har fulgt Foyn og hans familien gjennom 15 bøker. Hans datter Mari har nå blitt voksen og studerer
i Berlin. Jeg er noe overrasket over at
hunden Hulda synes å være i så pass god form etter å ha vært med oss så
lenge. Men hun er tross alt den dama
Foyn har hatt det lengste forholdet til.
Selv om vi lesere kjenner Foyn, hans omgangskrets og hans
familie svært godt etter hvert så blir det litt søkt at voldsomme hendelser
skal ramme Foyns aller nærmeste. Men på den annen side så begrenser det bøkenes persongalleri, og vi lesere får færre personer å forholde oss til.
Om jeg så skal konkludere, så er ikke dette det aller beste
av Mehlums bøker. Men samtidig kan det
være vanskelig å bedømme en frittstående bok fra en serie. Etter hvert som man
leser seg gjennom bok for bok så varierer både forventninger, og leseopplevelse. Men uansett så er dette meget god underholdning. Og det er vel grunn god nok til å lese denne
boka, eller hva?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar