2016. Warner Music. 5054196901813
|
Fra bigdipper.no:
Fabelaktig bra andreskive fra
Monica Heldal både kritikere og platepushere tar nok en gang av seg
hatten. Denne skiva føles som en manifestering av Heldals mange musikalske
inspirasjonskilder. Som mange vet er hun superfan av Rory Gallagher og
her er plenty av blueselementer, men også sart folk, solfylt americana og
tilløp til prog. Albumet er mesterlig produsert av Cato Thomassen og Øyvind
Blomstrøm som også spiller på skiva. Og den låter oppsiktsvekkende bra,
ikke bare til norsk å være. Tommel opp!
Min kommentar:
Bra til norsk å være
!!!!!! Nå må dere holde opp med det der. Det var på syttitallet vi sa akkurat den
setninga. Utsagnet gjaldt på filmer og
musikk. Vi snakka altså ned vår egen
kultur. Men vi var tross alt noen som
likte og kjøpte norsk musikk allerede den gangen, og vi likte det ikke fordi
det var norsk musikk og vi ikke kunne vente oss noe bedre. Nei, vi kjøpte og digga
det fordi det var god musikk. Heldigvis
viser dagens produksjon av norsk musikk at vi er like gode som de fleste vi kan
sammenligne oss med. Og jeg er
overbevist om at til og med platesjappa Big Dipper selger en god del norsk
musikk.
Mulig jeg er ekstra hårsår
når det gjelder et hvert utsagn om norsk musikk som kan misforstås. Helt siden jeg måtte ta et grep for å slanke
platesamlingen min, så har jeg kun kjøpt og samlet norsk musikk og norske
artister. Og den gleden blir bare større
og større etter som årene går.
Men så over til Monica
Heldal, 25-åringen fra Arna. Hun synger, spiller gitar og skriver låter. Hun slo gjennom med et brak i 2013, og har
feid med seg en rekke priser og stipender.
Vel fortjent.
Nå sitter jeg her med det såkalte
vanskelige andrealbumet. Og Monica
flesker like godt til med et dobbeltalbum. Og dama innfrir, - til de
grader. Hun serverer gode og lange låter
som gir meg som lytter en viss ro.
Musikken er svært variert. Ikke i
kvalitet, men i stil. Vi finner
elementer fra psykedelisk pop, country, sørstatsrock, singer/songwriter, prog
m.m. Alt er gitarbasert og det digger
jeg. Jeg personlig er jo ganske fornøyd
med at artisten har hørt mye på prog i det siste. Dette nevnte hun faktisk selv
i et radiointervju jeg hørte for ikke lenge siden.
Det er tydelig at denne jenta
er påvirka musikalsk av foreldrene sine. Hun er tydelig inspirert av band som
Led Zeppelin, Black Sabbath, Thin Lizzie, Fairport Convention og en drøss med
såkalte sørstatsband.
Monica har servert en litt
krevende plate til oss lyttere. Men om
du tar deg tid og lytter gjennom begge LP’ene, så vil du få en flott reise den
knappe timen musikken varer. Og du vil
garantert lengte etter, og gjenta den opplevelsen denne musikalske timen gir
deg. Dette albumet burde gis ut på blå resept. Du blir både friskere og mere
lykkelig av å høre musikken om og om igjen.
Den talentfulle jenta vi
møtte for to og et halvt år siden har blitt en moden musiker. Det er bare å glede seg til
fortsettelsen. Jeg ønsker meg Monica
Heldal til Rootsfestivaleni Brønnøysund neste år. Pliiiiiiis !
Her finner du musikken på vinyl og cd.
Her finner du musikken på vinyl og cd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar