Forlagets omtale:
Midt i juli 1975 kommer en etterlysning over radio til føreren av en
grå folkevogn, en kvinne med to døtre på 12 og 14 år: «Ring hjem.» Sigrid er på
campingferie med jentene, og alt hun ønsker seg er en rolig uke. Borte fra det
trange rekkehuset og borte fra Kjell, sjefen på jobben, som hun har innledet et
forhold til. Det er en usedvanlig varm sommer, og Sigrid nyter friheten. Så
forsvinner søsteren Kristin sporløst. «Fører av grå folkevogn, juli 1975»
følger Sigrid, en alenemor som snart skal utgi sin første bok, og Kristin, en
hjemmeværende kvinne som klipper knappene av sin manns skjorte i stedet for å
stryke den. Denne sommeren blir et vendepunkt. Line Baugstø har skrevet en
medrivende roman der vi møter igjen karakterene fra den kritikerroste «Sommer
uten brev».
Min kommentar:
Gjennom alle tider, - i alle ferier, - har «Reiseradioen» vært i
bakgrunnen ved alle frokostbord. Lyden av «Reiseradioens» kjenningsmelodi og
lukten av nytraktet kaffe hører sammen.
Ved mitt frokostbord gikk praten om hverdagslige ting, samt hva man skulle
gjøre akkurat den dagen. Man lyttet med
en halvt øre på programledernes småprating, og på lett sommermusikk.
Men så, rundt klokka ti, etter badetemperaturene fra det ganske land,
kom meldinger om bortkomne katter og undulater.
Så til slutt, ble det mer alvorlig for da kom meldingene til de som
måtte ringe hjem.
Husk at dette var en tid uten mobiltelefoner og internett. Når man var
på ferie, ja da var man utilgjengelig. I ferien hadde man fri, helt fri.
Så derfor var det virkelig et alvor bak meldingen «ring hjem».
Meldingen lød slik at den åpnet som regel med navn på vedkommende som meldingen var ment å nå, så fulgte navn på
sted, by eller område hvor man antok at vedkommende befant seg, hvilken bil
vedkommende kjørte med registreringsnummer og til slutt kom beskjeden «Ring hjem».
Av og til kunne meldingen
lyde f.eks. «Ring hjem, Deres far er
alvorlig syk». Man visste at det var de
korte meldingene som var mest alvorlige.
I ferien kunne det være mange slike meldinger daglig, og folk var flinke
til å følge med på disse meldingene.
Denne boka gir et tidsriktig tilbakeblikk til syttitallet og det livet
og de utfordringene en ung enslig mor hadde.
Men vi får også et innblikk i det livet et ungt ektepar levde. Husk at syttitallet var tiåret for kvinnekamp
og frigjøring. Og 1975 var det internasjonale kvinneåret.
For meg og min generasjon så er denne boka et hyggelig tilbakeblikk som
får oss til å huske hvordan ting var. For
de yngre kan det sikkert være spennende å lese om hvordan deres mødre, - og
fedre, og besteforeldre levde, - for ikke så alt for lenge siden.
Det var ikke før jeg hadde lest boka ferdig at jeg skjønte at dette var faktisk bok nr 2 i en serie, som er planlagt som en trilogi.
Artig bok!
Du kan kjøpe boka her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar