Fra
nlb.no:
I en
gammel jordkjeller i Oslo, finner en uteligger levningene av et barn. Eller er
det det? Ved nærmere undersøkelser av stedet finner politietterforsker
Elisabeth Sunee Rathkes (Elli) flere levninger. Dette fører til en hemmelig,
grusom verden, hvor Elli må inn for å redde flere liv. Dette er den fjerde
boken om Ellie Rathke.
Min
kommentar:
Jeg
skulle så inderlig gjerne likt å få tatt en titt inni hodet på forfatter
Eystein Hanssen. Jeg har lest mange
krimbøker opp gjennom åra. Min lille
uvane er at om jeg oppdager en ny forfatter så må jeg lese alt som vedkommende
hittil har gitt ut. Jeg oppdaget Eystein for vel en uke siden, og nå er jeg
nettopp ferdig med bok nr 4. Og nok en gang
gir jeg meg ende over.
Denne
forfatteren har så mye å by på. For det
første er persongalleriet særdeles velkomponert. Vi har hovedperson
Elisabeth Sunee Rathke, hennes mor, hennes partner på jobb og ikke å forglemme hunden Zenith. Denne hunden har
virkelig blitt tillagt en personlighet så sterk at til og med jeg, som er
livredd bikkjer, lot meg sjarmere. Jeg
var faktisk nødt til å google for å finne ut mere om denne hunderasen. I
tillegg til disse nevnte fore, så har vi kun kun fått oversikt over en liten håndfull
personer. Det gjør at jeg som leser kjenner personene svært godt.
Forfatteren
besøker varierte miljøer. Han er ikke
redd for å refse samfunnet. Dette gjør Hanssens bøker til noe mer enn en vanlig krimbok.
I denne
boka er vi tilbake i Oslo. Men vi skal
ikke gatelangs. Neida, vi skal under
jorda. Jeg har bodd i hovedstaden i mer
enn 30 år, og har vært mye i områdene hvor handlingen i boka foregår. Jeg hørte en gang en historie om at Oslo
sentrum er fullstendnig gjennomhullet som en sveitserost, og hele
Majorstuområdet består av flytende kvikkleire hvor hele området flyter på noen
gamle treflåter. Er det noen som frykter
synkehull?
Jeg vet
ikke hvor mye sant det er i historien jeg hørte om Oslo, eller om tunellene finnes nøyaktig der hvor historien i boka forteller . Men
det er egentlig ikke så nøye. Jeg elsker
en god historie, og det gir Eystein Hanssen meg gang på gang. Men jeg må få lov
til å si at denne gang så er handlingen og historien så ekkel at jeg er kvalm
store deler av boka.
Likevel vil jeg nå gjøre et unntak. I dette tilfellet liker jeg jaggu å være kvalm.
Kan dessverre ikke si noe mere uten å røpe for mye av handlingen. Men en ting kan jeg si. Om du hittil ikke har lest noe av denne forfatteren, så løp og kjøp, eller om du benytter biblioteket; - løp og lån.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar