2017. Drabant Music – DM29LP
|
Fra
thegarden.no:
deLillos er superproduktive om dagen, og er klare med enda
et nytt album. Og studioalbum i dette tilfellet betyr en helakustisk plate,
spilt inn live, rundt en enkelt stereomikrofon, og med diverse musikalske
gjester, som Steinerskolens veteranpikekor, Johan Nicolay Mohn, Ola Geir
Raftevold og No. 4.
Min kommentar:
Dette var overraskende. Den forrige skiva «Peiling på seiling» var ei
elektrisk pop-plate, mens denne er en akustisk plate. Ja, nesten ei viseplate.
Denne gangen har gutta fått
hjelp av No4, Steinerskolens Veteranpikekor og Johan Nicolay Mohn. Dette mannskapet samles rundt en enkelt
mikrofon i en stue i en privat villa på Frogner. I stua befinner det seg et lite, men ekskulsivt og
meget heldig publikum. Det må ha vært en
ubeskrivelig stemning i den stua. Jeg
kjenner at jeg er bittelitt misunnelig.
Men heldigvis får også vi
andre oppleve den helt spesielle stemningen.
En skulle kanskje tro at lyden ikke holdt mål med kun en mikrofon. Men dette er nesten forbausende bra.
Vi som har levd en stund får
oppleve en del god nostalgi etter som låtene blir spilt. Det starter med den lille sangen «Tog til
Kristiansand». Vi får en liten
påminnelse om noe så gammaldags som fasttelefon og telefonkatalog. Tenk deg noe
så tungvint. I dag kan det være
vanskelig å forestille seg hvordan det var
bla i en telefonkatalog., Ja, det
fantes faktisk underholdningsprogrammer på radio hvor hele oppgaven gikk ut på
å finne fram til korrekt telefonnummer så raskt så mulig. Og vi lytterne lot oss underholde. Tenk det.
Min favorittlåt er
selvfølgelig «Du er så lat», hvor vi blir tatt med ned til platebaren på Steen &
Strøm. Og det kunne jo være at akkurat den skiva du var på jakt etter var
utsolgt. Ja, da kom man tilbake neste
dag.
Husk at dette var på en tid hvor
det fantes kun en (!) radiostasjon, og det var vel egentlig ikke noe mer enn et
par - tre radioprogrammer for ungdom. Det ene var "Pop
Special" med Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug som programledere. Jeg var ivrig lytter til dette programmet, og
satt klar med en kasettspiller hvor jeg spilte inn de platene som ble
spilt. Tenk for en innsats vi gjorde for
å få tak i musikk. I dag så er det bare
å trykke på et par taster på telefonen.
Ja, så sant mamma eller pappa har betalt abonnementet da.
I låta "Bø" serverer bandet
sin egen private nostalgi, der de forteller om sin turne som den gang gikk til
Bø i Telemark i Jevanords gamle Opel stasjonsvogn. Ja, det var vel ikke så glamorøst å være
musiker for noen tiår siden. Det har nok
mange norske band fått erfart.
Det er nok mange som vil
nikke gjenkjennende til enkelte verselinjer og strofer på dette albumet. Og gjenkjennelse gir suksess, heter det.
Ut fra tittelen på albumet kan det høres ut som om bandet ikke er tilhenger av nostalgi. Men når man har holdt på så pass lenge som disse gutta her, så trur jeg ikke det nytter. Og om det er noe som kjennetegner oss som har levd en stund så er det jo at man elsker å prate om "før-i-ti'a".
Ut fra tittelen på albumet kan det høres ut som om bandet ikke er tilhenger av nostalgi. Men når man har holdt på så pass lenge som disse gutta her, så trur jeg ikke det nytter. Og om det er noe som kjennetegner oss som har levd en stund så er det jo at man elsker å prate om "før-i-ti'a".
Jeg er skråsikker på at
bandets trofaste publikum også vil like denne, - det syttende albumet til
deLillos. Og så produktive som disse
gutta er, så skulle det ikke forundre meg om det kommer sytten skiver til. Bare
stå på gutter. Jeg kjøper og spiller
etter hvert som platene presses.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar