GJENHØR MED EI GAMMAL VINYLPLATE: ABBA – WATERLOO

1974. POLAR. POLS 252

Artig med sånne plater hvor man kan rekkefølgen på låtene. Så snart Waterloo toner ut, så starter poppingen til neste låt «Sitting on a palmtree» inni mitt hode.

I min ungdom var det ikke så mange Tv-program rettet mot oss ungdommene. Så derfor var Melodi Grand Prix et program som alle så. Det var årets happening. Vi kunne ikke arrangere fester på Grand Prix lørdagskvelden. Det var liten vits, for det ville ikke komme folk.

Jeg må vel bare bekjenne. Jeg har sett absolutt alle MGP finaler siden min familie fikk TV, i 1967. Men så er det nå en gang slik at det er kun fem-seks finaler som skiller seg ut. Den aller første av disse er finalen i Brighton 1974 hvor Abba vant med Waterloo. 

I 1974 jobba jeg på det lokale Samvirkelaget og bodde hjemme hos mine foreldre. Min far,, som var meget musikkinteressert, mente at svenskene umulig kunne vinne, fodi dette var altfor moderne.  "Dette var ingen grandprixmusikk", sa han.

 

Han tok feil angående vinnermelodi, men hadde helt rett i at Abba representerte noe helt nytt i MGP-sammenheng. Ja, de revolusjonerte hele konseptet.

MGP var i ferd med å bli sidrompa, og ungdommen var for alvor på vei bort fra showet. Men nå eksploderte interessen. Svenskene vant, takket være en god låt. Men aller mest takket være to sexige jenter, og to musikalske karer i underlige silkeklær.

Og Norge, hva med oss? Anne Karine Strøm fremførte låta «Hvor er du» eller «The first day of love» som den engelske tittelen var, - uten at det hjalp noe særlig. Vi ble sist.