SPLITTER NY VINYL : MARTIN HAGFORS – PRODUCERS POLITICS PASSION.

2014. ME. ME01LP. 2LP

Fra cdon.no:

En fantastisk låtskriver inviterer 10 forskjellige produsenter til å gjøre hva de vil med hans låter. Produsentene er Anne Lise Frøkedal, Knut Schreiner, Knut Reiersrud, Erlend Mokkelbost, Cato Thomassen, Nikolai Eilertsen, Morten Qvenild, Jenny Hval, Anders Tjore og Susanna.

"Martin gav oss, produsentane, frie tøyler – ein fridom som var nesten forvirrande i starten, men som slapp laus sider som kanskje hadde måtte vike under andre forhold. Når det nå viser seg at det likevel er Martin sin tydelege signatur som ber heilskapen på plata, så kan ein jo spørje seg om kven som eigentleg produserte kven", Anne Lise Frøkedal. 

"Både under arbeidet og i ettertid ser jeg for meg Martin som Oslos musikalske hjerte, som sprer klokskap, mot og åpenhet gjennom byen i vekselvis tynne og tjukke melodiske strømmer fra en uuttømmelig maurtue innerst i Grønlandsleiret" Jenny Hval

Min kommentar:

Dette var virkelig morsomt. Ja, ikke sånn latterlig morsomt. Men sånn faglig, seriøst morsomt. Jeg har vel aldri gått sånn i dybden på plateproduksjoner. Ja, det var først i fjor viner at jeg la merke til hvor mye en produsent har å si for den endelige resultatet. Jeg så en dokumentar om Vamps innspilling av albumet «Liten Fuggel», hvor de hadde benyttet Espen Lind som produser. Da forsto jeg at produsenten var en viktig rolle. Utover sommeren har jeg lagt inn platesamlingen min på et utenlandsk nettsted. Der har jeg forsøkt å oppgi så mange opplysninger som mulig. Underveis begynte jeg å legge merke til hvem som var produsent på platene mine. Hittil har jeg lagt inn nesten 4.000 LP'er , og det er faktisk en del gjengangere når det gjelder produksjon og musikere. Dette er nok et bevis på hvor gøy platesamling er. Du finner stadg ut nye ting, både gjennom musikken og alt det andre rundt en plateutgivelse. Men for å få med seg dette, så MÅ man ha et fysisk format. Jeg er også svært begeistret for WIMP og Spotify, men platecoveret er vel så viktig som musikken for min del.

På dette albumet får vi virkelig bevis hvor stor innflytelse en produsent kan ha. Man lurer av og til på om det er samme artist som fremfører låtene på dette dobbeltalbumet.

Må faktisk gi artisten Martin Hagfors honnør for at han våger dette ekspedimentet. Har lest et sted at et han gjør kan sammenlignes med konseptet i «Hver gang vi møtes», men der er jeg sterkt uenig. Jeg er av den oppfatning at det må være mye mer skummelt å gi priodusenten totalt frie tøyler, for så å fremføre det ferdige produktet selv, i motsetning til å la en annen artist «låne» låta di.

Jeg vil si at Hr Hagfors selvpålagte prosjekt er bestått, og en endelige karakteren er Meget Tilfredstillende. Håper andre artister kan våge seg utpå noe lignende. Da kan vi se fram mot mye spennende musikkopplevelser i året og årene som kommer.