GJENHØR MED EN GAMMEL LP : NØKKEN – ÅPENT FOR LYS

'

1983. CBS 25 694

Fra arkiv.tylden.no:

Nøkken ble dannet i 1979, og det var to av gruppens medlemmer, BJØRN VASSNES og TURID PEDERSEN - begge fra Tromsø - som satte det hele i gang. Begge hadde sitt utspring i folk-rock gruppen "Erter, kjøtt og flesk". Det ble disse to som kom til å bli NØKKENS ryggrad. De flyttet begge til Bergen, og med musikere derfra og en fra Stavanger, ble altså NØKKEN dannet. Gruppen gjorde seg ganske fort bemerket, for bare noen ganske få måneder etter at de hadde startet, sto plateselskapene i kø for å sikre seg platekontrakt med dem.

De aller fleste av NØKKENs melodier og tekster er skrevet av Bjørn Vassnes. Nøkkens musikk omhandler vår hverdag, og om tekstene beskriver det negative rundt oss, har de allikevel mye positivt og optimistisk i seg.

Nøkkens musikkstil er mangfoldig; rock, reggae, ska, countryrock er grunnlaget for deres musikk, ja, på deres forrie LP "Prinsessa...." er det til og med innslag av storband-jazz! Nøkken behersker alle disse former, og gjør det med en spilleglede og personlig stil som får folk til å sperre ørene opp.
Nøkkens medlemmer har skiftet noe, men en kjerne på to har vært med siden starten:
TURID PEDERSEN, sang og BJØRN VASSNES, gitar.


Nøkkens fjerde LP "ÅPENT FOR LYS" er mer en oppfølger av "Om Det Ikkje Går Buss" enn av "Prinsessa, Krigen....". Grunnen til det er at sistnevnte mer eller mindre var en tema- LP, mens forgjengeren, og "ÅPENT FOR LYS" er en samling gode velklingende låter i beste Nøkken-stil.
Nøkken består fremdeles av Turid Pedersen, Bjørn Vassnes og Halldor Kogh. I tillegg har de igjen fått to nye medlemmer, nemlig PER ERIKSEN, trommer og STEINAR BREKKE, bass.
"ÅPENT FOR LYS" er, som de to foregående LP'er produsert av SVERRE E. HENRIKSEN og er innspilt i Scanax Studio i Oslo.



Min kommentar:

Etter min mening er Turid Pedersen og Nøkken selve lyden av sent syttitall. På den tiden var det to virkelig store rockejenter i Norge: Turid Pedersen og Anne Grethe Preus. Men vi identifiserte oss mer med Turid, som var nordfra. Hun tilhørte oss, men Preus var mere byjente.

Stemmen til Turid har et særpreg ved at den er så sterk. På den tiden var tekstene viktige, pg Turid hadde en tydelig tekstuttale. Noen har kritikere har ment at stemmen hennes er kald. Det er jeg ikke enig i. Men hun har en spesiell klang i stemmen sin, som er unik. Kanskje den i kombinasjon med de nord norske tekstene blir oppfatta som kald. For meg er det klangen av ei fin ungdomstid like før åttitallet for alvor ødela det meste for oss.