FRA PLATEHYLLA: DA VINCI

1987.  Mercury ‎– 832 780-1

Husker du "Da Vinci?  Gruppa fra Oslo som fremsto nesten som en kloning av svenske «Europe» sent på åttitallet. De fulgte Ole I’dole på hans Englandsturne.

Jeg hadde ikke noe forhold til denne gruppa før jeg fikk en «hjemmegjort» cd av en venninne ca år 2000. Da jeg så gjenopptok vinylsamlingen igjen for ca 15 år siden så var det ei skive som stadig dukka opp på nettauksjoner og i restesalg på diverse nettbutikker.Jeg hadde jo likt musikken jeg hadde hørt på cd’en som hadde snurret i bilen, særlig på langkjøring.  Og jeg har sjelden sagt nei takk til en billig vinylplate, så derfor kjøpte jeg både denne, og den andre plata bandet har gitt ut. Disse har så stått litt bortglemt i platehylla, og har vel egentlig aldri blitt spilt.  Men det er det som er litt morsomt med å trekke ut ei skive i blinde. Man havner nesten uten unntak på skiver man sjelden eller aldri har spilt.

På åtii- og nittitallet var jeg egentlig ingen stor fan av denne type rock, men jeg hørte gjerne på det, - i kortere perioder.  Men om jeg derimot hadde muligheten til å oppleve slike band live, Ja, - sa digga jeg det.  Dette er jo en musikkform med dedikerte fans, så jeg var nok ikke helt der. 

Men man forandrer seg med åra.  Kanskje det var den hjemmegjorte cd'en med "Da Vinci" som er skyld i at jeg lærte meg å like denne type rock.

I dag hører jeg på, og liker, nesten alle typer musikk.

Jeg liker det jeg hører her fra Da Vinci. Man må jo like tunge trommer, tung bass, rå gitar, flott vokal, headbanging og puddelhår. Man får tilførsel av energi og man å jo bare bli i godt humør av dette.

Om du har lyst til å høre på norsk puddelrock, så ligger musikken ute på Spotify (kun dette album), og på Tidal (alle album).  Jeg mener, at Da Vinci låter bedre enn Europe. 

Så det så.