 |
1978. RCA. PL 40 028
|
1978, det året som var viktigst i i karrieren, bade for Jahn
Teigen og undertegnede. Jahn Teigen
klarte det mesterstykket å først vinne den norske finalen i Melodi Grand Prix,
for så å prestere å få null poeng i den internasjonale finalen, og da
selvfølgelig komme på desidert siste plass.
Men Jahn gjorde det eneste rette.
Han bretta opp ermene, og snudde den internasjonale fiaskoen til en
eventyrlig karriere. Jahn Teigen er vel
den største artisten vi noen gang ha hatt her i landet. Ja, kanskje bortsett fra A-ha da.
Så var det undertegnede unge Frk Nilssen da. Jo, i 1978 pakka jeg kofferten og flytta fra
trygge Velfjord. Hovedstaden lokka, og først ble det Samvirkeskolen før jeg
utpå høsten ’78 ble tilbudt en jobb som daglig leder, eller bestyrer som det
dengang het, på et Samvirkelag i Hurdal.
Det ble ikke jobb i Oslo i første omgang, men Hurdal var bare en times
kjøretur unna. Så der sto jeg da. Som 22-åring, uten ledererfaring og plutselig
hadde jeg eneansvar for absolutt alt. Snakk
om å bli kasta ut I det.
Samvirkeskolen var et fantastisk sted. Der møttes lederspirer fra hele landet. Vi bodde på skolen, og jeg kan love dere at
der hadde vi mye moro. Og Jahn Teigen
var med, gjennom sin musikk.
Vi hadde jo fri I helgene, men ettersom de aller fleste bodde
langt unna, så var vi jo på skolen i helgene også. Jeg husker spesielt en
helg hvor fire stykker av oss dro på biltur til Drammen.
På veien dit stoppa vi ved en bensinstasjon. Jeg kjøpte en kassett. Og den kassetten var selvfølgelig Jahn
Teigens “This Year’s Loser”. Denne
kassetten gikk på repeat både den turen og alle de andre turene resten av
det året jeg var elev ved
Samvirkeskolen.
I alle år etter 1978 har jeg fulgt Jahn og hans musikk. Jeg har sett han live på scenen flere ganger
og jeg har opplevd han på St.Hans aften I Holmenkollen hvor han spilte bøddelen
I Which Witch.
Jeg var vel egentlig betatt av Jahns talent før 1978
også. Jeg oppdaga denne helt spesielle
artisten tidlig på syttitallet. Den gang
var det vel som vocalist I Armand Sumpe D.E.
Og Jahn var alltid like stor som artist, enten det er som vokalist i band som nevnte Armand Sumpe D.E. The
Enemies, Red Squares, Popol Vuh, Popol Ace, Teigens Tivoli, Lions of Judea (Ja,
jeg har plate av dem og), på teaterscenen i Rocky Horror Show, som skuespiller, i "Soga om Olav den Hellige", i Prima Vera og fremfor alt som soloartist og som
duettpartner med flere kvinnelig artister, fremfor alt med en tidligere kone
(som han pleier å presentere Anita Skorgan som). Vi husker vel alle den uforglemmelig
opptreden sammen med Inger Lise Rypdal I den norske MGP finale I 1976 hvor de
fremførte Voodoo. Inger Lise hadde en engleaktig hvit kjole. Men Jahn, - ja han stilte I skjelettdrakt. Og
folk rundt I de tusen hjem satte fystekaka I halsen.
Det ble seerstorm mot NRK.
De kunne jo ikke presentere noen sånt en sen lørdagskveld. Etter det ble folk litt utrygge på Jahn. De forventet skandale.
Men jeg, og veldig mange med meg, - vi digga Jahn. Jeg kjøpe platene hans etter hvert som de kom
ut. Opp gjennom årene har han gitt ut
mye variert musikk. Men Jahns stemme har
et sånt særpreg så man må jo bare elske den mannen.
Jeg har gledet meg over høstens lørdagsunderholdning hvor vi
har fått besøke Jahn på hans nydelige eiendom I Sverige. Måten Jahn opptrer på i denne programmet gjør
at jeg som seer føler meg som gjest i stua hans. Ja, jeg skulle gjerne vært der. Jeg synes det er rørende å se hvordan Jahn
tar imot andre artister. Denne karen er «hel
ved». Han er så imøtekommende og raus, særlig mot yngre artister, så jeg blir
om mulig bare enda mere glad i denne mannen.
Teigen sa følgende i et av disse TV-programmene. På spørsmål om han var ferdig med MGP. Her er svaret han gav: “På
skiva This Year’s loser har jeg en låt som heter “Back in Paris”. Så hvis Frankrike noen gang vinner MGP, så
kommer jeg til å betale NRK for å få stille I Paris. Og den neste plata skal hete This years
winner”. OK Jahn – da har vi en avtale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar