FRA PLATEHYLLA: RUPHUS – FLYING COLOURS

1978,  Polydor ‎– 2382 085

Ruphus var et av mine absolutte favorittband på syttitallet.  Jeg ble så imponert av å høre deres musikk.  Men for meg var det særlig vokalisten Gudny Aspaas, jenta med den store stemmen, som imponerte meg.  Enkelte sammenlignet Gudny med Annisette fra den danske guppa Savage Rose. Jeg syntes Gudny lignet aller mest på seg selv.  Hun var rett og slett unik.  Jeg hadde aldri hørt noe lignende.

Jeg var vel derfor ganske skeptisk da jeg  i 1978 kjøpte dette albumet.  Jeg visste jo at Gudny haddde sluttet i Ruphus, og at bandet etter en liten stund uten kvinnelig vokalist nå hade fått tak i ei jente ved navn Sylvi Lillegaard.  Men jeg var en nysgjerrig sjel og kjøpte LP’en på Steen og Strøm i Oslo.  Jeg gikk nemlig Samvirkeskolen i 1978, så dette var mitt  aller første møte med storbyen.  Ikke visste jeg da at jeg skulle bli få postadresse Oslo 7 i mer enn 30 år framover.

Denne LP’en er litt annerledes enn tidligere album med Ruphus. Her er det flere elementer av jazz, og musikken var blitt litt mykere i kantene.

Sylvi synger slett ikke dårlig, men hun mangler litt av Gudnys råskap.  Og ettersom musikken har blitt mindre rocka, så blir også vokalisten mere anonym.  Men om man ikke sammenligner med tidligere album, musikere og vokalister, så er dette et album som så absolutt holder mål.

Omtrent på samme tid kjøpte jeg et album med  Steely Dan.  Jeg var nok litt inne i en «jazzrock» periode i 1978.  Det er jo ofte slik.  Man påvirkes musikalsk av de personer man omgås med til enhver tid.  Kanskje det var i 1978 at jeg prøvde å ble voksen, og dermed søkte litt roligere musikk.