Jeg lot
meg forføre av dette bandet på forsommeren i fjor da en bekjent tipset meg om disse gutta fra Bergen. I blogginnlegget jeg
skrev umiddelbart etter mitt første møte med bandets musikk, så lot jeg det
skinne ganske tydelig igjennom at jeg var stormforelsket og derfor innledet jeg
øyeblikkelig et fast forhold til bandet.
Nå er
det nå en gang slik i alle forhold som har vart en tid, at det kan være
vanskelig å beholde gløden. Jeg er jo
fremdeles betatt av musikken, men jeg kjente på et savn. Jeg savnet det å ha et fysisk medium jeg
kunne holde i mens jeg spilte musikken. Kanskje det kunne fulgt med tekster
slik at jeg kunne koret med under avspilling. Ja, jeg savnet nærheten til musikken og bandet.
Jeg er
jo en eldre enkefrue som foretrekker å høre min musikk fra en vinylplate fremfor
å spille av en lydfil over internettet (som vi over 60 sier).
Ikke
sånn å forstå at mitt forhold til Novocaine hadde kjølnet. Nei, langt ifra. Men det er nå faktisk noen uker siden jeg har
hørt på musikken deres.
Men så,
i forrige uke, da kom det en hyggelig mail fra et av bandmedlemmene som sa at
det nye albumet snart var tilgjengelig.
Og ikke nok med det; - i dag lå det en ekstra hilsen fra bandet i form
av en cd i postkassa.
Skal si
at mitt forhold til bandet, musikken og gutta fikk en boost.
Dette er faktisk bandets første album.
Vi får servert 10 låter i kjent Novocaine-stil. Som de selv sier i sitt presseskriv "alle trygt plassert i en melankolsk bås, ispedd monumentale synth-vegger, melodiske gitar-riff og svevende melodilinjer".
Det hele åpner med «No Need To».
Her starter vi stille og rolig med gitarens toner som smyger seg inntil meg, men
det drar seg til etter hvert.
Jeg har
tillatt meg å kjøre litt volum ved et par gjennomspillinger i dag. Og det kjentes godt. Du har sikker opplevd at du av og til ikke
bare hører god musikk, men også kjenner den i magen, hjertet og ryggraden. Når hjertet slår dobbelslag. Ja, da er det bra musikk for meg. Musikken
jeg hører her er så så, så ekte og ærlig at jeg har varig gåsehud. Jeg er stormforelsket, - på nytt.
Bandet består av:
Bass: Frode Hammersland,
Trommer: Remi Sjo,
Vokal: Sigbjørn Hovland,
Synth: Øyvind Vevang,
Gitar: Trond Betten. .
Gutta
sier selv at de spiller «Sad music for happy people». Og etter å ha latt cd’en nå gå på repeat noen
runder, så er i hvert fall jeg ganske happy.
Nå skal jeg få bestilt vinylutgaven.
Plateslipp
er 17. februar. Så løp og kjøp folkens.
ANBEFALES!
(med store bokstaver.
Bandet
skal også spile en del «LIVE», så til dere som er så heldige at dere bor i
nærheten av Bergen. Jeg misunner dere
som kan høre gutta «i levende live».
Jeg håper inderlig at bandet blir invitert til Roots-festivalen i Brønnøysund. Brønnøyværingene fortjener å høre denne musikken.
Dere kan
også lese om bandet og høre deres musikk her.
Du
finner musikken deres på Spotiy, Tidal og flere andre strømmetjenester. Her
benytter de navnet Novocaine 99. (Bandet ble
stiftet i 1999)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar