onsdag 25. januar 2017

FRA PLATEHYLLA: ALEX – ALWAYS


1983. CBS ‎– 25162



Alex kom som et friskt pust og tilskudd på den norske  stjernehimmelen på slutten av syttitallet.  Hennes bakgrunn gjorde henne veldig spennende.  Hun var født av polske foreldre i Litauen. Hennes famile ble deportert til Gulag i Sibir under Stalins regime, men fikk returnere til Polen etter noen år.

Alex kom til Norge og het på den tiden Alexandra Sandøy.  Hun var gift med filmregissøren Haakon Sandøy.

Hun slapp sitt første album «Handle with care» i 1977.  Og publikum likte det de hørte.  Alex hadde en særegen og flott stemme som visstnok strakk seg over 4 oktaver.  Men i tillegg til sangstemmen så la publikum merke til hennes hårsveis.  Det var etter hvert mange som forsøkte å kopiere denne.




Alex ble snart funkrockdronningen.  Dette var en tid da diskoen herjet.  Vi som var mere glad i Rock n’ roll var ikke så overbegeistret over artister som Baccara og Donna Summer.  Men om man spritet opp dskoen litt, ja da gikk det an å høre på.  Alex var en av de få her i Norge som mestret dette. Ja, vi kan vel nesten si det sånn at hun videreutviklet denne musikksjangeren litt for norske ører.  Som hun selv sa (ifølge hennes nettside):  «Funkrock er en jazzkeyboardist, en heavyrock gitarist med funkrytme, og "tighte" trommer og bass».

I tillegg til egen musikalitet fikk hun i starten god drahjelp av et par musikere fra bandet «Aunt Mary», nemlig Svein Gundersen og Bjørn Christiansen.

Men i 1980 skjedde det fatale.  Bandet var på turne da bussen kjørte av veien, og trommeslageren omkom. Flere av de andre medlemmene  bandet ble hardt skadet, så det ble derfor en lang musikalsk pause for Alex.  Ja, bortsett fra en singel noen måneder etter ulykken så gikk det hele tre år til vi hørte fra henne igjen.  Da kom dette, det siste albumet. Det inneholder litt annen musikk enn de foregående.  Kan vel si at det er flere ballader her.  Jeg har ikke hørt så mye på denne plata før, så jeg fikk faktisk en positiv overraskelse.  Her var det mye fint.  Svein Gundersen har selvsagt bidratt med noen låter.
Etter dette albumet ble Alex borte for oss platekjøpere.

Hun flyttet bl.a. til USA.  Men ingen må tro at Alex sluttet å jobbe.  Hun hadde utallige prosjekter, som musiker og kunstner.  Hun arbeidet for hjemlandet Polen, samlet inn penger til kreftsaken, hun medvirket også i filmmusikken til bl.a. en del Wam og Vennerød-filmer.

Alex ble igjen nevnt i media da Nrk hadde «glemt henne» i forbindelse med deres programserie om «Norsk Rock» for noen år tilbake.  Jeg er faktisk langt på vei enig.  Alex var viktig. Ved hjelp av sin personlighet og sin store stemme satte hun sitt preg på norsk musikkliv i noen år.

Men også Alex skulle forlate oss så alt for tidlig.  Hun døde i 2013, 64 år gammel.
Det gjorde faktisk litt godt å høre denne plata i dag.  Takk for det du gav oss, Alex.

Resten av historien om Alex finner du på artistens nettsider.

Husk også at de aller flesta av Alex musikk ligger ute på Wimp, Tidal og Spotify





1 kommentar:

  1. Jeg elsker denne platen. Det er i utgangspunktet ikke typen musikk jeg hører mest på. Men denne platen har sterke melodier og flotte arrangementer.Derfor har hver sang sin identitet. Alex har en stemme som uttrykker følelser, og stemmen er krystallklar. Jeg kan ikke få rost denne platen godt nok. Det er topp musikere som spiller. Den eneste lille "feilen" er åttitalls-lyden med synthesizere. Men dette er et produkt av sin tid. Anbefales på det sterkeste!!!!

    SvarSlett