DAGENS BOK : ARNALDUR INDRIDASON – GLEMT

Fra forlagets omtale:

1979. En ung kvinne kommer over et lik i et avsidesliggende, mineralrikt tjern utenfor Reykjavik. Sporene leder den unge og nyskilte Erlendur Sveinsson til den amerikanske marinebasen i Keflavik. Men amerikanerne på basen er lite samarbeidsvillige overfor det islandske politiet. Parallelt etterforsker Erlendur en gammel og uløst forsvinningssak som knyttes til marinebasen. En ung skolepike som sist ble sett på skoleveien som gikk forbi marineområdets brakkeområde fra krigen, Kamp Knox.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  9t 13min

Da har jeg lest/hørt nok en bok av Islands ubestridte krimkonge.  Arnaldur Indridason ble min favoritt lenge før jeg tenkte på at jeg skulle begynne å blogge. Jeg tror det var i 2007 at jeg leste boka «Gravstille». Det slo meg nesten i bakken. Ja, den gjorde sånn inntrykk at jeg husker i detalj hvor jeg var da jeg leste den.  Jeg husker hvordan været var, og hvilken tid på året det var.

I ettertid  har jeg lest eller hørt Indridasons bøker etter hvert som de har blitt sluppet som lydbøker.  

I denne bloggen har jeg tidligere skrevet innlegg om

Hjemstavn

Tvekampen

Reykjaviknetter

Skuggasund

I denne boka møter jeg selvfølgelig min etter hvert så gode venn Erlendur igjen, denne gang som nyskilt.  Dette er den andre boka som forteller en historie om en ung Erlendur.  Vi er tilbake i 1979, og i tillegg skal unge Erlendur løse en sak som ligger 25 år tilbake i tid.

Som alltid i Erlendurs saker starter det med et lik, denne gangen i et tjern.  Sporene leder til den amerikanske marinebasen på Keflavik. Men amerikanerne er slett ikke interessert i å snakke med eller bistå islandsk politi.  

Parallelt med den opprinnelige saken tas en uløst sak opp igjen.  En ung jente forsvant for 25 år siden.  Hun ble sist sett ved militærbasens brakkerigg. 

Jeg liker svært godt historier som veksler i tid.  Her blir vi tatt med til den kalde krigen.  Vi får et innblikk i hvordan livet på en amerikansk marinebase arter seg.  Hvordan er hverdagen?  Hva med kontakten mellom amerikanerne og islendingene?  Hvordan påvirkes basen av den kalde krigen?

Men det skal vise seg at det er ikke så lett å få nødvendig informasjon ut av amerikanerne.  Hvorfor tier de?  Har de ingen informasjon?  Det er jo ikke lett å svare på spørsmål om en sak om man slett ikke vet noe.  Beskytter de noen?

Som alltid, når jeg går i gang med en bok av denne islandske forfatteren, så tar det litt tid før jeg klarer å gire ned.  Det er få forfattere som har samme form som vår islandske venn.  Han er kanskje den eneste som klarer, på mesterlig vis, å skape høyspenning i historier hvor tempo er så saktegående.  

Men det  er faktisk et interessant grep.  Når vi ikke deltar i en heseblesende forbryterjakt, med masse vold, biljakter og skyteepisoder, da får vi med oss alle nyanser og retninger som etterforskningen tar. Jeg har fått med meg at enkelte synes denne boka er litt kjedelig.  Men der er jeg ikke enig.  Jeg mener at vi bør tåle at en krimfortelling beveger seg i et moderat tempo mot løsning.  Og med min forkjærlighet for Island, islendinger og nå, islandsk krim, så har jeg ingen problemer med å anbefale denne boka.

Om det er den beste Indridason-boka?  Nei, det er det ikke.  Men det kommer av at historiene forfatteren gir oss er så forskjellige, og hentet fra ulike miljøer. Og det i seg selv er spennende.  Jeg gleder meg til neste bok.

Her kan du kjøpe boka som Innbundet , Lydbok Mp3 , Lydbok cd