Kanal: Tv2
Skuespillere: Terence Stamp, Vanessa Redgrave
Gemma Arterton, Christopher
Eccleston, Orla Hill
Regi: Paul Andrew Williams
Sjanger: Drama
Nasjon: Storbrittania
År: 2012
Fra tv2.no:
Surpompen Arthur elsker og
tilber sin alltid optimistiske kone Marion, men deler definitivt ikke hennes
lidenskap for sang. Mens Marion deltar i det lokale koret, foretrekker Arthur å
sitte for seg selv og klage over hvor pinlig det hele er. Men når Marions
helsetilstand forverres, tvinges Arthur til å slippe sin sure mine og se
annerledes på livet.
Min kommentar:
Jeg er en stor beundrer av
Vanessa Redgrave. Hun er fremdeles en av
de flotteste jeg ser på et lerret eller en TV-skjerm. Tenk at dama har fylt 80 år, og så vidt jeg
vet så spiller hun for tiden inn en film eller to som ikke er ferdige
enda.
Mitt første minne av denne dama
var en MacLean film fra syttitallet. Jeg
tror det var «Operasjon Bjørnøya» Det var i hvert fall en spenningsfilm, og
Redgrave gjorde en meget god figur.
Dette er slett ingen
spenningsfilm. Det er vel egentlig en
kjærlighetsfilm. Fruen i huset er
uhelbredelig syk. Men mens hennes helse
blir dårligere og dårligere, så blir ektemannen surere og surere. Kanskje ikke så rart. Han mister grepet. Han blir ubehjelpelig. Han frykter fremtiden, og lar så all denne
frustrasjon gå utover den eller de som er i nærheten akkurat der og da.
En ganske kjent
problemstilling altså.
Filmen blir framsnakket på
denne måten:
En varm
og rørende historie om å overvinne fortvilelse og å leve i øyeblikket.
Og vi
som publikum får nok et bevis på at motsetninger tiltrekker hverandre. Grinebiteren, surpompen og den noe
pessimistiske Arthur og den evig optimistiske, blide og omgjengelige Marion
elsker hverandre. Men de deler slett ikke interessen for Marions store
lidenskap, det lokale koret. Han synes
korets opptreden er direkte flaut.
Men
etter hvert som konas helsetilstand blir verre så bestemmer korets dirigent seg
for å trekke Arthur med i det som skjer.
Hun utfordret gubben, og det er ingen lett jobb.. Men sakte men sikkert lirker hun Arthur ut av
godstolen, og inn i koret. Og så får vi
se da om det er et vellyktet prosjekt.
Uansett
resultat så er dette en utrolig varm film.
Jeg har sett den et par ganger, og kan derfor trygt anbefale den til
andre filmelskere i alle aldre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar