 |
Denne skiva ble jeg
oppmerkksom på etter at jeg rydda litt i samlingen min. Da kom jeg over en Maxi med den lyriske
tittelen «Dritevise». I all verden,
tenkte jeg. Hva er dette? Navnet Blacken
var da totalt ukjent for meg.
Så da måtte jeg google. Og fant ut følgende:
Jan «Blacken» Clausen (1948
– 2014) ble ofte kalt for Fredrikstads siste hippie.
Jeg tok sporenstanks
kontakt med en vinylvenn fra plankebyen, for å høre litt mere om denne
typen.
Joda, han kunne fortelle at den
godeste Blacken hadde hatt stor betydning for musikklivet i Fredrikstad i
mange, mange år. Han ble nok av mange
oppfattet som en rebell og pønker, men ifølge min venn var Blacken en kar du
kunne stole på. Og han var en musiker
som kunne mestre de fleste sjangre.
Jeg satte Maxiplata tilbake
i hylla, og førte opp LP’en «Bånn i Bøtta» på min personlige ønskeliste. Jeg måtte vente en god stund før skiva dukket
opp.
Dette er ikke en LP du får på
billigsalg. Jeg tror ikke det ble solgt så mange eksemplarer. Ofte så gjenspeiler salget seg i høye prisen sånn 30 – 40 år senere.
Men nå er plata i mitt hjem,
og ligger på platespilleren.
Jeg må
først gjøre oppmerksom på advarselen som pryder coveret:
« ADVARSEL! BØR IKKE SPILLES FOR MINDREÅRIGE (eller for
folk med god smak)».
OK, tenker jeg og lukker
dører og vinduer for sikkerhets skyld.
Jeg bor tross alt i et tettbygd strøk.
Jeg forventet ei real
pønkskive. Skal si jeg ble
overraska. Her får jeg musikk som ligger
som en crossover av rock og danseband.
Men teksten er nøyaktig så rå som bandet advarer mot.
Jeg forstår godt at dette
har blitt ei kultskive etter som årene har gått.
Nå står denne skiva i hylla
mi. Jeg kommer ikke til å spille den så
ofte. Om jeg får behov for å høre låten,
så kan jeg jo bare benytte strømmetjenester.
Denne skiva vil jeg bevare, i tilfelle det kommer dårligere tider og jeg
blir nødt til å selge den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar